Hva Er Folkesuverenitetsprinsippet

Folkesuverenitetsprinsippet er et sentralt grunnprinsipp i internasjonal rett som slår fast at det er folket i et land som besitter den endelige suvereniteten, altså høyest mulige myndighet. Dette betyr at staten, som representerer folket, har rett til selv å bestemme sitt eget innerste og ytre liv uten ytre innblanding.

Prinsippet ble utformet i etterkant av den politiske endringen fra absolutisme til demokrati, særlig etter den franske revolusjonen i 1789. Det ble møtt med motstand fra monarker og stormakter som så det som et trussel mot deres makt og privilegier.

Folkesuverenitetsprinsippet er uttalt i flere internasjonale dokumenter, blant annet Den franske menneskerettighetserklæringen fra 1789 og Forente nasjoners grunnlov fra 1945. Den går ut på at gjennom demokratiske prosesser, for eksempel ved valg, får folket stemme i sine egne saker og bestemmer hvordan de vil bli styrt.

Folkesuverenitetsprinsippet spiller en viktig rolle i konflikter mellom stater. Det underbygger retten til selvstendighet for nasjoner og stater, og gjentar at andre stater ikke har rett til å gripe inn i et lands innenlandske anliggende.

Det er imidlertid noen grensevilkår for folkesuverenitetsprinsippet. FN-Charter garanterer rett til humanitær intervensjon i tilfeller av masseovergrep, og internasjonale domstoler har i enkelte tilfeller kommet med dommer som begrenser statenes suverenitet i navnet på internasjonal lov og menneskerettigheter.

Selv om prinsippet har betydning internasjonalt, kan det tolkes annerledes av forskjellige land. Noen stater praktiserer mer autoritære styreform, hvor folkemengden ikke har like stor innflytelse på beslutningstagning.

-

I Norge er folkesuverenitetsprinsippet grunnlag for vår demokratiske politiske system. Norges grunnlov slår fast at maktens kjelde ligger hos folket og at denne makten utøves gjennom folkevalgte representanter.